Går verden fremover?

I løpet av psykologistudiet fikk jeg inntrykk av at vi aldri har visst mer enn vi gjør i dag. Forskningen er det som gjør at verden går fremover. Og ved å følge med på teknologiens utvikling, betrakter vi mennesker som gjør mer avanserte ting for hvert år som går. Vi lærer stadig mer og gjør stadig flere banebrytende oppdagelser. Med et slikt syn blir alt det som er gammelt, utdatert. Eldre mennesker, f.eks., er utdaterte. Barn i barnehagealder behersker jo ny teknologi bedre enn de eldre. Mange ser nok slik på verden i dag. Vi lever ut fra et perspektiv der det er vitenskapen og forskningen som tar verden fremover.

Men hvis verden går fremover og mennesker som lever i dag er så mye mer utviklet enn alle mennesker som levde før oss, hvorfor finnes fortsatt omsorgssvikt? Ondskap? Urettferdighet? Krig? Hvorfor går visdomsord skrevet for 100, 200 og 2000 år siden rett over hodene våre idag? Det har fascinert meg å lese tekster av for lengst avdøde mennesker som har forstått så mye mer enn det de fleste mennesker har som lever i dag. Vi kristne bruker hele liv til å forstå hvem Gud er og hva Jesus snakket om. Og vi bruker hele livet på å helbrede sår fra barndommen vår – og hele livet på å lære å leve det. I dette perspektivet har verden ikke gått fremover i det hele tatt! C. S Lewis (1898–1963), Søren Kierkegaard (1813–1855) og apostelen Paulus (ca. 10–67) underviste for lenge siden om ting som vi enda sliter med å forstå nå i dag.

"We live, in fact, in a world starved for solitude, silence, and privacy: and therefore starved for meditation and true friendship." - C. S. Lewis

"Å gi slipp betyr å midlertidig miste fotfestet. Å ikke gi slipp betyr å miste fotfestet for alltid." - Søren Kierkegaard

For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. - Paulus (1 Kor 3,19)

Jeg har møtt flere som forlot troen etter å ha lært om psykologi og annen vitenskap. De opplevde kunnskapen fra vitenskapen og troen på Gud som uforenlige. Min opplevelse har vært den helt motsatte. Det har blitt tydelig for meg at Gud som skapte alt, er kilden til all kunnskap om skaperverket! Psykologien, derimot, forsker bare på Guds skaperverk. Den observerer det skapte. Forskning tar også lang tid! Man må tilegne seg mye og grundig kunnskap om noe for å kunne konkludere noe som helst. Av alt som det går ann å forske seg frem til, har forskningen fremdeles bare skrapt i overflaten. Det er så mye mer ved oss mennesker enn det psykologien har klart å granske seg frem til. I tillegg kommer alt det som ikke er forskbart. Vi kan ikke egentlig forske på realiteten av spiritualitet. Gud er ikke forskbar. Skal vi ut fra det konkludere med at Gud ikke finnes? Det blir reduksjonistisk, som vitenskapen selv sier det – fordi det reduserer mennesket/skaperverket til noe mindre enn det det er.

Psykologien og annen vitenskap er nyttig for å forstå oss selv og verden vi lever i. Den er et godt verktøy og et supplement til betraktningen av Guds skapervekt. Vitenskapen peker i grunnen på Gud – Skaperen, Kilden og Opphavet. 

På noe vis går verden fremover, men vi beveger oss ikke stadig nærmere sannheten, kilden, kunnskapen eller visdommen. Mennesket har alltid hatt tilgang til dette. Alle mennesker i tusenvis av år har hatt mulighet til å søke Gud og finne sannheten. Dette ser vi på i Det Gode Liv, ved å bruke psykologiens nyere kunnskap til å se på Bibelens eldgamle sannheter.

Talette