Identitet i Gud

Psykologien har forsket mye på feltet identitet, og spesielt hva som fører til identitetskrise hos mennesker. Man fant ut at det er sårbart fullt og helt å identifisere seg med én enkelt ting, og at det motsatt skaper en større stabilitet og stødighet i livet ved å identifisere seg i omtrent like stor grad med flere ting. 

Fotballspilleren som identifiserer seg kun med fotballen, selv om han kanskje er pappa og ektemann også, vil oppleve det mer dramatisk om fotballen blir tatt fra ham, enn det tilfellet vil være for en annen fotballspiller som identifiserer seg i mye større grad med rollen som pappa, ektemann, leder av en frivillig organisasjon eller lignende.
Størrelsen på tapet av fotballen avhenger altså av verdien man har tillagt den. Det er sårbart om en enkelt rolle i livet ditt er alt du identifiserer deg med. Om du mister denne, vil den føre en identitetskrise: "Hvem er jeg nå?"

Da er det interessant at vi kristne kan snakker om å ha vår identitet i Gud. Blir ikke det sårbart, da, at Gud er en vi fullt ut identifiserer oss med?
Ikke nødvendigvis. For selv om vårt gudsbilde kan rokkes ved og skape troskrise, er Gud selv uforanderlig og står fast. Han er det eneste vi kan legge vår identitet i som er urokkelig! 

Og hva er egentlig identitet? Det er svaret du selv gir på spørsmålet "Hvem er jeg?".
Du er Guds barn! Skapt av Gud på underfullt vis. Vi kan hvile i denne identiteten som tåler hele livet. 

"For du har skapt mine nyrer,du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt." (Sal 139,13–14)

"Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!" (1 Joh 3,1)

"Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig." (Jes 40,8)

Talette