Ikke bra nok

Psykologien har grunnet mye på hva mennesket har behov for. Noen av de vesentlige behovene er kjærlighet, tilknytning til en omsorgsperson, trygghet og beskyttelse fra traumer. Psykologer ser stadig de mange ulike konsekvensene som kommer fra udekkede slike behov: mennesker med indre sår, tillitsproblemer, følelsen av å være verdiløs, opplevelse av utrygghet og angst, depresjon og et dystert syn på verden – som i sin tur kan videreføre ondskapen de selv ble møtt med. Man er spesielt sårbar i barndommen, og derfor er det helt vesentlig for et barns fremtid at det blir elsket.

Som mamma har jeg kjent på et sterkt behov for å oppdra barna mine perfekt. Unngå å påføre dem indre sår, beskytte dem fra ondskapen i verden, og konstant elske dem med en perfekt kjærlighet. Du har kanskje gjettet at jeg ikke strekker til i denne oppgaven? Og om jeg så hadde klart å gjøre alt perfekt i den sfæren som er hjemmet vårt, familien vår, så vil barna mine på et punkt måtte møte verden utenfor. Det jeg kan gi dem, vil ikke være tilstrekkelig. Jeg vil ikke klare å gi barna mine alt de trenger, eller beskytte dem fra alt som kan skade dem. Hvordan skal jeg så forholde meg til mine barns oppvekst?

I bibelen leser vi om at vi er skapt av Gud og har en iboende lengsel etter Ham. Gud er kjærlighet og den perfekte far. Vi mennesker er skapt med et behov for denne perfekte kjærligheten fra en perfekt forelder.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,

men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt. (1 Kor 13,4–7)

Dette vil jeg ikke klare å gi barna mine fullt ut i denne ødelagte verden, jeg som selv er et menneske med mine egne problemer. Selvfølgelig vil det ha enorm betydning for barnas liv at jeg gjør mitt beste og elsker dem så godt jeg kan! Men de vil likevel ikke kunne gå gjennom livet uten sorger, problemer eller sår. Det er viktig og fint at jeg gir barna mine det jeg kan, men jeg har landet på at det viktigste jeg som mamma kan gjøre for livet til barna mine, er disse to tingene:

1. Selv stå plantet i Guds kjærlighet. La Gud ta så stor plass i mitt liv og i meg selv at ungene mine ser Jesus gjennom meg. Slik kan de møte mest mulig av den perfekte gudskjærligheten – gjennom meg. Samtidig som jeg gjør mitt beste, vil jeg være ærlig om mine svakheter, og innrømme feil. Det at barna vet at jeg ikke er Gud og ikke er perfekt, vil hjelpe dem til å tåle feilene jeg kommer til å gjøre. I sjelesorgsrommet møter jeg mange (voksne) barn som er overrasket og bitre over at foreldrene skuffet dem: "Sånn skal det jo ikke være!". Men dette burde ikke komme som en overraskelse, og vi foreldre trenger ikke være for stolte til å innrømme det.

2. Peke på Guds kjærlighet. Lære barna å gå med Gud og å søke Gud i hverdagen og midt i utfordringene. Lære dem å søke den perfekte kjærligheten de har et skapt behov for. Slik kan de tåle livet i denne verden! Om du er et slikt såret (voksent) barn, er dette veien for deg også: Søk den perfekte kjærligheten du er skapt til å lengte etter, en lengsel denne verden aldri kan dekke.

Vi kan gå i retning av Guds kjærlighet sammen gjennom kurset om 'Det Gode Liv'!

Talette