Naturen som terapi

Psykologien ser at naturen har gode helbredende effekter på mennesker. Å være i naturen gir ro og demper stressnivået. Det klarner tankene og øker energinivået. Det hjelper oss også å få tilgang til og prossessere følelsene! Det er virkelig helbredende å være i naturen.

Men hvorfor er det sånn? Jeg tror det handler i stor grad om at vi er tett på Guds skaperverk ute i naturen. Tett på Gud. Å være i naturen er sett på som en egen åndelig sti. Det vil si at mennesker kan oppleve å være sammen med Gud og erfare Gud i naturen.

Salme 104 er en nydelig salme som gir et bilde av naturen som skapt av Gud, hvor Gud også er virksom og tilstede hele tiden, også i dag.

Kanskje du denne dagen skal prøve å lese denne salmen mens du sitter ute i Guds natur?

«Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet. Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. Han tømrer sine høye saler i vannet. Han gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger. Han gjør vindene til sine engler og flammende ild til sine tjenere.

Han grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes. Dypet dekket den som en kappe, vannet sto over fjellene. Da du truet, rømte det, det flyktet for lyden av din torden, over fjell og ned i daler, til stedet du hadde fastsatt. Du satte en grense det ikke går over, det skal aldri mer dekke jorden.

Du lar kilder velle fram i dalene så bekker renner mellom fjellene. De gir drikke til alle dyr på marken, ville esler får slukke tørsten. Der finner fuglene under himmelen bolig, de synger mellom greinene.

Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med frukten av din gjerning. Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden, vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke.

Herrens trær får slukke tørsten, sedrene på Libanon, som han har plantet. Der bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir grevlingen ly.

Han skapte månen til å vise tidene, og solen, som vet når den skal gå ned. Du sender mørke, og natten kommer. Da myldrer de fram, alle dyr i skogen. Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde fra Gud. Solen står opp, de vender tilbake og legger seg i sine huler. Da går mennesket ut til sin gjerning og arbeider til kvelden kommer.

Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram. Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leke med. Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode. Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel, du tar livsånden fra dem, de dør og blir til støv igjen. Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny.

Måtte Herrens ære vare evig og Herren glede seg over sine gjerninger! Han ser på jorden, og den skjelver, han rører ved fjellene, og de står i røyk. Jeg vil synge for Herren hele mitt liv, spille for min Gud så lenge jeg er til. Måtte ordene mine gjøre ham glad! Jeg vil glede meg i Herren. La synderne forsvinne fra jorden og ingen urettferdige finnes mer! Velsign Herren, min sjel! Halleluja!»
‭‭(Sal‬ ‭104‬,‭1‬–‭35‬)

Talette