Skyld og skam

To av grunnfølelsene som psykologien snakker om, er de ubehagelige følelsene skyld og skam. De har det til felles at de peker på at noe er galt med deg selv eller noe du har gjort. Skyld sier at du har gjort noe feil, og den vil drive deg til å rette opp i det som ble feil. Skam, på den andre siden, forteller deg at du er feil, og du kjenner på et behov for å forsvinne fra jordens overflate eller dukke hodet ned i jorden som en struts.

Hvordan ønsker Gud at vi skal forholde oss til disse følelsene som kommer og går? Og kan Gud selv gi oss disse følelsene? Dette er noe mange har fundert på, og vi har alle våre bevisste og ubevisste svar på dette spørsmålet. Mange lever med en ubevisst 'sannhet' som sier at det er Gud som er streng og sint på dem når de kjenner på skyld og skam.

Som vi har utforsket de siste ukene, møter Gud oss med både nåde og sannhet. I lys av dette gir det ikke mening at Gud skulle gi oss skyld- og skamfølelse som vi skulle sitte alene med, uten å bli møtt med hjelp, trøst og kjærlighet. Og slik tror jeg de fleste kan føle seg, særlig når skamfølelsen kommer: alene og uelsket. Men dette er ikke Guds måte.

Hva skal vi da gjøre når vi får disse følelsene? Jeg kan si deg hva du ikke skal gjøre: holde det skjult i mørket, helt alene. Men kom til Ham, stig inn i lyset og sannheten. Derfra kan du håndtere det du har skyldfølelse for på en friere måte. Derfra kan du hvile i at Gud har sagt at du er Hans elskede barn, rettferdiggjort ved troen alene. Nåde over nåde.

Talette