Adventen er en ventetid. Vi venter og forbereder oss pÄ Herrens ankomst. Det er en fastetid i kirken, og da jeg vokste opp, ble gardiner, duker og pynt byttet ut med lilla detaljer. Advent var noe helt eget. Slik er det ikke rundt meg nÄ lenger, og jeg har selv gÄtt rett pÄ rÞd pynt i adventen.
Jeg finner dette litt komisk, fordi det blir et ganske tydelig eksempel pĂ„ noe vi mennesker er ganske dĂ„rlige til: Ă„ vente. "Det er vanskelig Ă„ vente", sier fireĂ„ringen min. Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i det. Vi vil hoppe rett til gleden og festen. Og med datamaskiner med hele vĂ„rt sosiale nettverd i lommen til en hver tid, har vi ogsĂ„ blitt dĂ„rlige til Ă„ vente pĂ„ stimuli eller underholdning. Vi kjeder oss fort â og vi tĂ„ler ikke Ă„ kjede oss!
Jeg har de siste mĂ„nedene kjempet mot dette, og Ăžvd meg pĂ„ Ă„ kjede meg. Ăvd meg pĂ„ Ă„ bare vĂŠre og vente. Det har ikke vĂŠrt lett! Men jeg har funnet ut at det ligger frihet og glede i Ă„ vente. Og stĂžrst av alt ble min opplevelse av Ă„ vente pĂ„ Gud, i stedet for Ă„ skulle springe foran Ham.
"Men de som venter pÄ Herren, fÄr ny kraft, de lÞfter vingene som Þrnen, de lÞper og blir ikke slitne, de gÄr og blir ikke trette." (Jes 40,31).
"Jeg ventet og hÄpet pÄ Herren. Han bÞyde seg til meg og hÞrte mitt rop". (Sal 40,2)
Kanskje du mÄ lÊre deg Ä vente litt denne adventen?
Talette
Det Gode Liv nyhetsbrev
