Vi er barn
I løpet av psykologistudiet mitt ble det ofte snakket om barnet. Barnet som er avhengig av kjærlighet, en omsorgsperson og tilknytning. Barnet som trenger sine omsorgspersoner til å være emosjonsregulatorer slik at de selv kan lære seg å regulere følelsene med tiden. Barnet som fikk alvorlige og triste konsekvenser når dette manglet. Alle de voksne som nå jobber med barnet de en gang var, og konsekvensene av det de ser så tydelig i voksenlivet.
Det var en tidvis ganske dyster tematikk i studiet. Men en tanke som stadig kom tilbake til meg var hvem Gud sier at Han er. Så interessant at Gud kaller seg kjærlighet, når psykologien ser hvor vesentlig det er for oss med kjærligheten. At Gud kaller seg perfekt far, når mennesket er avhengig av den gode omsorgspersonen. Og vi kalles barn- Hans barn.
"Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham." (1 Joh 4,16).
"Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!" (1. Joh 3,1)
"...slik deres himmelske Far er fullkommen." (Matt 5,48)
Dette forteller meg at selv om barnet her på jorden ikke fikk alt det trengte, så står Gud klar og er perfekt far, perfekt kjærlighet, og kaller oss barn! Det er håp.
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt 11,28)
Men jeg har erfart at mange av disse barna syntes dette er vanskelig å gripe. "Hvordan kan en Gud jeg ikke ser, være det jeg trenger?" Og det er nettopp i møte med disse barna som sårt trenger Gud, men ikke opplever det gripelig, at "Det Gode Liv" ble til. En guide for å bli kjent med seg selv og bli kjent med Gud. Verktøy for å gjøre de svevende sannhetene fra Bibelen, til reelt opplevde sannheter i eget liv.
Denne invitasjonen inn til Guds farskjærlighet for oss er verdt å undersøke nærmere!
Talette
